7: Chillern paa Mauritius (Mari)

Jeg har hvit sand paa taerne. Foran meg er bare blaatt hav. Strand, saltvannsdraaper paa solbrillene (fabulous-solbriller jenter, seff). Mauritius er paradis, trekk pusten og lungene fylles med himmel og skjoeluft. Parasollen er lagd av straa.

Fab paa stranda

Vi bor (etter det sedvanlige, en-natts luksusoppholdet paa veldig fint hotell) hos Mr. Sanjay Sood. Han er en flott, indisk fyr som vi kom i kontakt med via couchsurfer, og han gir oss dobbeltseng, eget rom og et haandkle paa deling. Han er velutdannet, jobber med IT (bombe), snakker perfekt engelsk og har mye spennende aa komme med. Vi prater i flere timer om kveldene. Sanjay har bodd paa Mauritius i tre aar, kona og de to barna er i India, han savner dem veldig. Gjennom couchsurfing finner han selskap og samtalepartnere fra vidt ulike bakgrunner. Han sier at det er vanskelig aa faa noe mer enn svaert overfladisk kontakt med befolkningen her - jeg er enig. De smiler, de er soete, hjelpsomme, men det er liksom ikke noe mer. Det er liksom litt grunt.

Mamma og Sanjay i livlig samtale rundt "norsk" middagsbord

En gammel mann kommer trillende paa en sykkel. Kurven hans er full av tang, han har slippers, shorts og hvit skyggelue. Temperaturen er perfekt, jeg er varm, men ikke klam. Langt ute paa odden staar en annen mann og kaster med fiskestang. Sola steker paa leggene, havet glitrer i oeynene, fulglene lager eksotiske kvitrelyder i palmene.


Men jeg er jo ikke her for aa bli brun, ikke for aa slappe av, ikke i to maaneder, da ville jeg blitt splitter pine gal. Jeg hopper paa en lokalbuss og alle stirrer paa meg, jeg setter meg paa den eneste ledige plassen, bakerst, klemmer meg mellom en skitten, oelluktende slask og en sovende (gangsteraktig) fyr med afro. Vi humper avgaarde. Jeg tenker litt paa at jeg har har daarlig humor paa engelsk og ingen skjoenner ironi utafor Norge. Det lukter roekelse inni bussen, litt saann som paa Exotica i Torggata, bare at i denne konteksten liker jeg lukta. Damene her har helt ravnsvart, blankt og tykt haar. Mitt er toert, krusete, svett.


Befolkningen paa Mauritius er en morsom mikstur. Forfedrene deres var:
1. Slaver fra Afrika
2. Indiske arbeidere "with muscles and no brain", som Sanjay sa det saa raffinert. De ble brakt til Mauritius for aa kultivere jorda, og ble stort sett fortalt at "hvis du bare baerer alle disse steinene haerfra og bort dit finner du kanskje noe gull!" De fikk mat i betaling for jobben de gjorde.
3. Indiske kjeltringer som roemte fra fedrelandet og skapte seg en ny og falsk identitet her paa oeya.
4. Kinesiske handelsmenn og diverse andre asiater som soekte lykken i et nyopprettet oeysamfunn.


Dette resulterer i mye rart - en fantastisk eklektisk folkemusikk, Sega (med tilhoerende sensuell dans), masse god mat, et utall religioner, men foerst og fremst identitetskrise. Svaert faa vet hvor de egentlig kommer fra. To - tre generasjoner tilbake har man kaal paa, men noe lenger bakover enn det er det som oftest umulig aa spore slektninger. Paa et eller annet tidspunkt kappes alle greinene paa slektstreet. Oldefar var kanskje en seriemorder. De fleste menneskene er av indisk opprinnelse, og mange reiser til India for aa lete etter roettene sine. De har ingen store forfattere, arkitekter, malere, ingen store monumenter, lite aa vaere stolt av. Det er som om dette preger hele befolkningen.

Jeg hopper av bussen i Quatres Bornes og vandrer rundt i gatene. Jeg gaar paa markedet og spiser Bol Renverse (oppned-groennsaker), holder hardt paa veska, klyper meg for nesa ved fiskeboden. Blir lurt og kjoeper en kjole for fire ganger saa mye som den er verdt (men vil antakelig prise meg lykkelig for det neste gang vi kommer til et fem-stjerners, Hyatt-aktig hotell).

Jeg kommer til en butikk som heter Feng Shui og gaar inn. De selger, ja, du gjettet riktig: Feng Shui-ting, men blandet med hindu-symboler og gudefigurer. Jeg snakker med Anar bak disken og han freaker meg ut med sitt intense blikk og lange, velstelte negler. Han snakker om krystaller og hvordan de skal brukes for aa heale folk. Jeg blir kjent med Rajiv, Anars bror, den eneste Feng Shui-mesteren i det Indiske Hav. Han kan selvfoelgelig fortelle alt mulig rart om meg. Scary.

Rajiv og jeg blir venner og jeg kommer innom butikken et par ganger. Rajiv er opptatt med kunder hele dagen, og disken hans er full av takkekort fra klienter som har opplevd suksess. Han gir meg et rosequartz-armbaand, en krystallkule til aa henge opp, en ametystkrystall til aa ha rundt halsen og en liten glassglobus, samt et kompass. Til aa regne ut retningen alle tingene skal staa i, selvfoelgelig. Han vil ikke ha betaling.


Naar Rajiv og Anar er ferdig for dagen stenger vi sjappa og jeg blir invitert paa familiemiddag. Familien er helt fantastisk, aapne og varme, alle elsker hverandre og de ler hele tiden. Rajiv sier at hvis det ikke var for familien ville han ha flyttet fra Mauritius for lenge siden. Han har studert i Kina, India, Malaysia og Australia. Vi spiser og drikker og alle blir litt fulle og Feng Shui-mesteren fyllekjoerer oss alle til et utested. Hele familien er med, broedre, soestre og ektefeller. Vi har det kjempegoey. Lettkledde damer danser Sega paa bardiskene.

Rajiv maa gifte seg med en dame han ikke liker fordi han har lovet mora si at hun skal faa se ham gift foer hun doer. Jeg haaper at han kommer seg ut av det, men han sier han har slaatt seg til ro med tanken.

Det begynner aa regne paa stranda utafor utestedet. Svalende regn, nesten som damp, det kjennes mer som et mykt teppe enn som draaper. Ikke plaskelyd, men bruselyd. Fiskerne har pakket sakene sine og syklet hjemover for lengst. Vi fester til seks om morgenen.