Hvor skal man starte i en saann blogg? Hva skal man ta med? Det er saa herlige mennesker i denne byen og saa utrolig stor fattigdom. Folk er veldig imoetekommende, de smiler og snakker og spoer deg om livet ditt. De forteller om seg selv. De er interesserte. De aller fleste har skikkelig snoering paa engelsk og du slipper samtaler a la:
-Maddam maddam!
-Yes?
-Driving driving!
-Excuse me?
-You want driving driving!
-Galang galang!
som vi holdt paa med en del i Bali.
Alle vi moeter strever hver eneste dag. Arbeidsledigheten er 60-70% og de faa som har jobb blir grovt utnyttet. Frokosten paa hotellet er overdaadig: alle mulige soete og sate bakverk, poelser, bacon, tradisjonelle retter, salater, frukt, noetter, egg, kenyansk kaffe som smaker som floyel. Bismaken er allikevel ganske kraftig naar du finner ut at hun som serverer deg maten ikke skal spise den dagen, at hun er alene i slummen med tvillindoetrene sine paa 9, at hun sover 2 timer i dognet og jobber resten av tiden for aa brodfo dem. Mange av de kvinnelig kollegene hennes fikk ikke jobben foer de lot sjefen misbruke dem, og hun forteller at dette er helt vanlig for jenter som vil ha jobb. De har ferie tre dager i aaret. Ofte maa en loenn rekke til ti personer.
Jeg har faatt meg to venner, Benard og Raphael, som jobber paa gata i Nairobi og proever aa skaffe seg guidejobber. De har vaert mine livvakter i dag og vist meg byen. Raphael er gift og skal ha barn om et par dager (!), Benard har ikke raad til aa betale dhaori (medgift paa et visst antall kuer, et visst antall poser med ris, boenner, gull osv osv) og er derfor singel. De bor i slummen, og jeg betaler dem for aa vise meg rundt.
-Maddam maddam!
-Yes?
-Driving driving!
-Excuse me?
-You want driving driving!
-Galang galang!
som vi holdt paa med en del i Bali.
Alle vi moeter strever hver eneste dag. Arbeidsledigheten er 60-70% og de faa som har jobb blir grovt utnyttet. Frokosten paa hotellet er overdaadig: alle mulige soete og sate bakverk, poelser, bacon, tradisjonelle retter, salater, frukt, noetter, egg, kenyansk kaffe som smaker som floyel. Bismaken er allikevel ganske kraftig naar du finner ut at hun som serverer deg maten ikke skal spise den dagen, at hun er alene i slummen med tvillindoetrene sine paa 9, at hun sover 2 timer i dognet og jobber resten av tiden for aa brodfo dem. Mange av de kvinnelig kollegene hennes fikk ikke jobben foer de lot sjefen misbruke dem, og hun forteller at dette er helt vanlig for jenter som vil ha jobb. De har ferie tre dager i aaret. Ofte maa en loenn rekke til ti personer.
Jeg har faatt meg to venner, Benard og Raphael, som jobber paa gata i Nairobi og proever aa skaffe seg guidejobber. De har vaert mine livvakter i dag og vist meg byen. Raphael er gift og skal ha barn om et par dager (!), Benard har ikke raad til aa betale dhaori (medgift paa et visst antall kuer, et visst antall poser med ris, boenner, gull osv osv) og er derfor singel. De bor i slummen, og jeg betaler dem for aa vise meg rundt.
Fra venstre: Benard, Raphael og en ivrig linselus.
I slummen Kibera blir jeg helt overveldet - det er noe annet aa se livet her med mine egne oeyne. Her bor det naermere 1 million mennesker, den er visst en av verdens tredje stoerste. MZUNGU! (HVIT DAME!) De har laert seg aa si "how are you" og blir henrykt naar man svarer "I'm fine, thank you". De fleste har matte oeyne og man beveger seg treigere og slappere enn norske barn. Mange har ikke spist paa flere dager. 90% av de foreldreloese har mistet mammaen og pappaen pga. AIDS. Det er soeppel og skitt og fluer og soele over alt. Alle smiler til meg.
-How are you? I'm fine, thank you.
Jeg foeler med utrolig rik og utrolig utakknemlig. Kenyanerne er fattige og klager aldri. Raphaels baby faar kanskje aldri gaa paa skole, jeg klager over mye pensum i foekkings musikk-
vitenskap.
Jeg blir flau over livsstilen min naar vi tar med serveringsdama fra hotellfrokosten paa restaurant om kvelden. Vi er blitt venner - hun heter Winfred. Hun vil ikke spise sin porsjon, hun pakker den ned for aa ta den med hjem til tvillingene sine. Vi deler to tallerkener mellom oss i stedet. Hun blir med tilbake til hotellet og vi gir henne alt vi kan overse, saape, sjampo, tannpasta, gamle klaer vi har tatt med oss for aa gi bort.
Seinere blir vi invitert hjem til Winfred i slummen og faar hilse paa jentene, Penny og Lavinia. Soestra Jaqueline, alenemor, med den absurd soete datteren Mathaki er ogsaa paa besoek. De synger sanger og danser for aa oenske oss velkommen. De insisterer paa aa lage mat til oss selv om de har lite penger.
Til venstre: Hjemme hos Winfred.Mamma, Winfred med en skremt Mathaki, Lavinia og Penny. Til hoyre: Mamma leker med barn i Kibera-slummen.
Jaqueline og en blidere Mathaki.
No comments:
Post a Comment