3: Soer-Afrika (Ruth)

Det har gaatt noen dager. Soendag 17. juni floy vi fra Nairobi til Johannesburg. Flyet passert naer ved toppen av Kilimanjaro som laa badet i sol, med snoe og et krater paa toppen. Fantastisk vakkert. Mot slutten av flyreisen gikk solen ned over Afrika. Det var et syn for guder. Vi ankom Johannesburg paa kvelden og fant det meget vanskelig aa finne offentlig transport. Man maa ta taxi her. Hvite mennesker kan ikke reise med det busssystemet som fins her, saa alle de hvite har bil. Svaert mange har visstnok to biler. Etter en taxitur kommer vi fram til hotellet. Park Hyatt, det er helt ubeskrivelig flott, 5 stjerners. Bush pleier aa bo her naar han er i Soer-Afrika... Vi har aldri vaert inne i noe slikt. Her skal vi vaere i 2 dager. Dette landet er mye vanskeligere aa trenge inn i enn Kenya. Vi blir fortalt at vi nesten ikke kan gaa noen steder og maa holde oss paa hotellet og omraadet rett i naerheten, Rosebank. Nesten alle de ansatte vi ser paa hotellet er fargede. Gjestene er mest hvite.

Vi foeler oss litt merkelige i vaare backpackerklaer. Vi har bare det aller mest noedvendige av toey og ikke noe som er reint. Vi staar ikke i stil med omgivelsene. Heldigvis finner vi en billig klesbutikk og kjoeper noen nye plagg. Jeg klipper haaret og striper det for en billig penge. Det hjelper.

Bassenget og badstuen paa Hyatt hotell. Hehe.

Frokosten paa hotellet er i topp klasse. Middagen blir enkel. Noen kyllinglaar, litt salat og broed ute paa en benk. Her i Soer-Afrika kan man drikke vannet fra springen. Det er en meget god ting. Ellers maa man hele tiden tenke sikkerhet. Gjoer man det og folger raadene er man visstnok trygg. Etter 2 dager paa Park Hyatt sjekker vi ut, men holder oss i omraadet mens vi proever aa finne neste sted aa sove. Vi finner et billig hotell, men det er fortsatt for dyrt. Saa kommer jeg til aa huske at Mari har fortalt om Couch-surfing, en maate aa reise paa som gjoer det mulig aa bo hos private hvis man selv vil ta imot besoekende. Mari sjekker internett og JIPPY. Etter en time har vi kontakt med Riana Hanekom, en generoes og omfangsrik kvinne og pasjonert vert for sofa sufere og saerlig for jomfru-surfere som oss (den foerste natten som surfer). Hun sier vi kan bo hos henne allerede samme dag. Saa forteller hun at hun bor en times tid unna. Hun tar jaggu bilen sin og kjoerer for aa hente oss. Lykken er stor. Vi kommer til et meget hyggelig privat hjem i Pretoria og blir tatt med rundt omkring. Vi faar hver vaart rom og selv insisterer Riana paa aa sove paa stua!!! Foerst neste dag gaar det til min forskrekkelse opp for meg at hun har sovet paa noen tepper paa gulvet!! Hm!! Riana vil gjerne at vi bor hos henne til vi forlater Soer-Afrika. Vi har faatt en herlig venn. I loepet av et doegn har vi blitt bedre kjent og Riana er full av gode tips om sofa-surfing. Naa planlegger vi aa benytte denne innkvarteringsmaaten for alle de resterende landene vi skal til.

(Er du interessert i mer informasjon om dette kan du sende en mail til oss. Denne reisemaaten passer ikke for alle. Man maa vaere aapen og litt altruistisk. Man maa selv vaere interessert i aa ta imot gjester hjemme. Det krever en ordentlig innsats. Men vil man det er dette en fantatisk rimelig maate aa reise paa. Det redder reisebudsjettet for denne turen. )

Riana presenterer oss for Maski, en etiopisk kvinne paa litt over 30 aar som har omfattende reiseerfaring. Foreldrene bor i Etiopia, selv bor hun i Canada, men hun har studert i Inda. Hun er blitt en venn av Riana. Naa bor hun i Pretoria noen uker med sin mor som er til langvaring behandling for kreftsykdom.

Middag med kake hjemme hos Riana.

Riana, mamma og Maski paa kjoepesenteret.

Vi tilbringer en herlig dag paa et vakkert parkaktig kjoepesenter og i et hageutsalg med fantastiske planter og springvann. 2 papegoyer kurtiserer hverandre og slaar hverandre vekselvis. Om kvelden er vi paa en fantastisk teaterforestilling, et one-man-show som karrikerer alle de ulike folkegruppene i Soer-Afrika og gir et innblikk i mangfoldet i befolkningen i dette landet. Vi forstaar ikke alt han sier, for han sjonglerer mellom en rekke dialekter og spraak, men kroppsspraaket forstaar vi.

Riana bor i en leiegaard med 6 etasjer. Porten der bilen kjoerer inn er omkranset av piggtraad. Saa maa vi gjennom en jerngitterdoer for aa komme inn i oppgangen. Alle ytterdoerene til leilighetene har jerngittere. Det er litt som en festning. Veldig uvant for oss. Husordensreglene er meget strenge og helt nodvendige sier Riana, som har opplevd litt av hvert.